– Nå senker vi kret til egenkapital for boliglån fra 15 til 10 prosent. Jeg er opptatt at det skal være trygt og godt å eie bolig i Norge og at flest mulig skal få muligheten til å eie sin egen bolig. Endringen kan bidra til at flere kommer seg inn på boligmarkedet, samtidig som en videreføring forskriften bidrar til tryggheten i økonomien, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Finanstilsynets forslag om å videreføre forskriften uten større endringer har vært på høring i høst. Mange høringsinstansene støttet å videreføre forskriften, men flere tok til orde for lettelser, blant annet Norges Bank.
Endringer i kret til belåningsgrad
Den viktigste endringen i forskriften er at grensen for hvor store boliglån kan være i forhold til boligens verdi (belåningsgrad) økes fra 85 til 90 prosent Det betyr at låntakere fremover som hovedregel må stille med 10 prosent egenkapital når de søker om boliglån, mot 15 prosent etter gjeldende regler.
– Det er viktig at forskriften stiller kr til egenkapital. Det gjør at husholdningene er bedre rustet til å møte et eventuelt boligprisfall. Samtidig fremstår dagens kr som noe strengt sammenlignet med gevinstene det har i form redusert sårbarhet i husholdningene. Derfor justerer vi nå egenkapitalkret, sier finansministeren.
Individuell vurdering for blant annet barnefamilier
Det er tegn til at bankene i for stor grad benytter standardstørrelser (f.eks. SIFOs referansebudsjett) for barnefamiliers utgifter og i for liten grad tar individuelle hensyn når de vurderer betjeningsevne. Forskriften er ikke til hinder for at bankene gjør individuelle vurderinger låntakers utgifter. Regjeringen understreker at bankene kan gjøre individuelle vurderinger gjeldsbetjeningsevne og ta hensyn til stordriftsfordeler i familier med mange barn.
– Det er generelt viktig for meg at folk har mulighet til å eie sin egen bolig, men jeg tror det er ekstra viktig at familier med barn får mulighet til å etablere seg i trygge og gode boliger i hele landet, sier finansministeren.
Endring i rentestresstesten for fastrentelån
Forskriften stiller kr om at låntakere skal tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng eller en rente på minst 7 prosent. For fastrentelån er utgangspunktet utestående beløp ved utløpet rentebindingsperioden. Regelen endres slik at bankene kan legge til grunn inntektsvekst i rentebindingsperioden. Bankenes vurdering inntektsvekst i rentebindingsperioden må imidlertid være realistisk. De må også ta hensyn til at kundens utgifter kan øke i perioden, og påse at låntakeren har en tilstrekkelig buffer til å tåle andre endringer som påvirker betjeningsevnen. Departementet vil vurdere behovet for mer konkrete forskriftsregler basert på hvordan bankene praktiserer dette.
Bankene kan gjøre individuelle vurderinger betjeningsevne
Ved vurderinger kundens betjeningsevne bruker bankene i stor grad standardstørrelser som SIFOs referansebudsjett når de vurderer kundens utgifter. Forskriften er likevel ikke til hinder for at bankene gjør individuelle vurderinger og baserer vurderingen på dokumenterte utgifter.
– Det er viktig at bankene gjør gode vurderinger kundens betjeningsevne. Det kan være effektivt for bankene å bruke referansebudsjetter og andre standardstørrelser, men det er tegn til at bankene i for liten grad gjør individuelle vurderinger familiers utgifter og betjeningsevne., sier Slagsvold Vedum.
Fleksibilitetskvotene videreføres
Forskriften åpner for at finansforetakene kan innvilge en viss andel lån hvert kvartal som ikke oppfyller alle krene i forskriften. De såkalte fleksibilitetskvotene er 10 pst. for boliglån, 5 pst. for forbrukslån og 10 pst. for lån med annet pant enn bolig. I Oslo er det en lere kvote for boliglån på 8 pst. Kvotene videreføres på dagens nivå, og med gjeldende geografiske differensiering for boliglån.
Fleksible dragskr videreføres
Etter forskriften skal det som hovedregel stilles kr om dragsbetaling for boliglån med høy belåningsgrad og for alle forbrukslån. For lån med annet pant enn bolig stiller ikke forskriften kr om dragsbetaling. Krene til dragsbetaling videreføres uten endringer.
Utlånsforskriften gir bankene betydelig rom til å innvilge dragsfrihet underveis i lånets løpetid om kunden får behov for det, f.eks. på grunn arbeidsledighet, sykdom eller økte utgifter. Forskriften setter ingen konkret grense for hvor lang perioden med midlertidig dragsfrihet kan være, men overlater til bankene å vurdere kundens behov.
Varighet
I tråd med forslag fra Finanstilsynet og innspill fra Norges Bank i høringen, vil regjeringen gjøre utlånsforskriften varig. Det er en fornying dagens praksis, hvor forskriften må fornyes hvert andre år. Finansdepartementet vil likevel vurdere innrettingen reglene jevnlig.
– Vi har lyttet til Finanstilsynet og Norges Bank. Det er viktig med stabile og gode rammevilkår, og vi mener vi nå har funnet en god balanse mellom folks behov for lån for å finansiere bolig og hensynet til finansiell stabilitet. Derfor fjerner vi utløpsdatoen, sier Slagsvold Vedum.
Gjeldende forskrift om finansforetakenes utlånspraksis (utlånsforskriften) ble fastsatt Finansdepartementet i 2020 med hjemmel i finansforetaksloven § 1-7, som gir departementet mulighet for å fastsette kr til finansforetak ut fra hensynet til å fremme finansiell stabilitet. Finansdepartementet har siden 2015 stilt slike kr til bankenes utlånspraksis for boliglån. Reguleringen ble utvidet til å omfatte forbrukslån i 2019 og lån med annet pant enn bolig (billån mv.) i 2023. Gjeldende utlånsforskrift gjelder ut 2024.
Utlånsforskriften begrenser størrelsen på boliglån til 85 pst. boligverdien (belåningsgrad) og samlet gjeld til fem ganger bruttoinntekt (gjeldsgrad). Det er kr om at låntaker skal tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng eller en rente på minst 7 prosent, og at bankene skal kreve drag for boliglån med høy belåningsgrad og alle forbrukslån.